1800-tallets kvinner
På vei til stemmerett
Hvor synlig var kvinnene?
1800-tallet var et turbulent århundre. Hvor synlige var kvinnene? Nye ideer fra 1700-tallet bidro til kamp for mer demokrati og til den norske grunnloven av 1814. De historiske og politiske omveltningene innebar revolusjonerende endringer: fra romantikkens anonyme kvinnelige forfattere og deres tilbaketrukne kvinnelige lesere til emansiperte kvinner med utdannelse og frimodige ytringer i det offentlige rom. Sosiale omveltninger og politiske hendelser førte til et utall reformer – med konsekvenser for arbeid, familie og ekteskap. Blant Europas lærde kvinner var George Sand, Flora Tristan og Harriet Martineau. Elizabeth Gaskell var en pionér i revolusjonsåret 1848. Søstrene Brontë kom med romaner som Jane Eyre og Stormfulle høyder. Også George Eliot trosset konvensjonene. Den beleste Camilla Collett skrev Amtmandens Døtre og Fra de Stummes Leir, og lot seg inspirere av europeiske kulturstrømninger. Blant Norges nytenkende kvinner var også Christine Koren, Conradine Dunker og Gustava Kielland. I 1884 ble Norsk Kvindesagsforening etablert, så fulgte Kvindestemmeretsforeningen. Og I 1889 gikk fyrstikkarbeiderskene til streik. Kvinner var blitt mer synlige i det offentlige rom, kampen fortsatte – og stemmeretten var snart i sikte.
Presse
"Med 1800-tallets kvinner. På vei til stemmerett har Aasen fullført arbeidet ho byrja for 20 år sidan med Driftige damer, ei kvinnekulturhistorisk reise gjennom seks bøker frå europeisk mellomalder til norsk kvinneleg røysterett i 1913." - Guri Kulaas, Klassekampen
Med imponerande overblikk gir [Elisabeth Aasen] oss oversikt over eit mangfaldig hundreår der kvinnene kjempa seg plass i eit Europa i omforming.
- Gro Byrkjeland, Bergens Tidende
