Bergenske kvinner

I boken om de bergenske kvinner møter vi flere kvinneskjebner. Den tidligste kvinneskjebnen vi leser om her er Sankta Sunniva (f. 996). Deretter presenteres middelalderen med Nonneseter på 1100-tallet, kongsdøtre og ridderdøtre på 1200–1300 tallet, dessuten kvinner som var gårdeiere eller drev handel og gjestgiveri. Reformasjonens betydning, heksebrenning, Anne Pedersdotter i 1590, markerer overgang til 1600-tallets kvinner, der en betydelig salmedikter og mektige enker (bl.a. en postmester og en slavehandler) gjør seg gjeldende. Blant Norges skrivende pionerer var Dorothe Engelbretsdatter og Cille Gad. Her virket også kulturpersonligheter som Magdalene Thoresen, Suzannah Daae Thoresen, Nina Grieg, Ambrosia Tønnesen, Leis Schjelderup og Amalie Skram. Disse kvinnene var privilegerte, men klassesamfunnet var lett synlig. Tjenestejentene i Bergen var berømte for sine kvikke replikker, våtammene fra Sunnfjord var velkjente i byen. Det var også de driftige ”korgekonene” – blant disse Karine – som solgte skillingsboller og diverse ”lækrerier”. På slutten av 1800-tallet markerte aktive kvinner fra borgerskapet seg på flere områder, bl.a. som bibliotekarer og skolefolk. Elisabeth Aasens bok om Bergens mange markante kvinneskikkelser avsluttes ved året 1900.