De uadskillelige

Kortromanen De uadskillelige ble skrevet i 1954 og har ikke vært utgitt tidligere. Den handler om det lidenskapelige vennskapet mellom Sylvie og Andrée – virkelighetens Simone de Beauvoir og Elisabeth Lacoin (Zaza) – fra de var ni år gamle. Andrée er morsom, frekk og tøff, og Sylvie, som er mer tradisjonell og sjenert, kjenner en uimotståelig dragning.

I romanen skildrer forfatteren sin store ungdomskjærlighet til venninnen Zaza. Zazas tragiske død, fremprovosert av fordommene og påbudene som preget datidens samfunn, skulle hjemsøke Simone de Beauvoir resten av livet.

De uadskillelige iscenesetter den seksuelle og intellektuelle oppvåkningen til to «veloppdragne» og opprørske unge jenter i et miljø som forsøker å hindre dem i å bli frie og tenkende kvinner og lukke dem inne i rollen som hustru og mor i samfunnets tjeneste. Teksten skildrer med sinnsbevegelse og skarpsyn erfaringene som ligger til grunn for den store feministiske filosofens opprør og verk – hennes dramatiske frigjøring og det fundamentale motsetningsforholdet mellom de intellektuelle og de rettenkende, senere grunnlaget for En veloppdragen ung pikes erindringer. 

Omtale

«Simone de Beauvoirs ‘De uadskillelige’ er en tankevekkende krysning mellom coming-of-age og elegi … Dilemmaene Andrée og Sylvie diskuterer oppleves ikke minst som viktige i 2021.»
Hedda Robertsen, Klassekampen

«De uadskillelige er rett og slett et nært, velskrevet portrett av Simone de Beauvoirs intense barndomsvennskap.»
Kenneth Moe, Aftenposten

«Det er både fascinerende og rørende å lese en roman som har en så sterk duft av en svunnen tid, men som likevel er ladet med så mye livsglede, håp og etter hvert fortvilelse og opprør … De uadskillelige gjør likevel et sterkt inntrykk også i dag … I denne boka snakker den livsglade unge Simone de Beauvoir, men også den skarpe og opprørte iakttakeren av sosialt og moralsk hykleri.»
Turid Larsen, Dagsavisen