Fredrikkes fryd og Louises lyst
Natur og kultur i Trondheims stedsnavn
I denne beretningen foretar vi en tidsreise til perioden rundt forrige århundreskifte, og ser på spor etter en borgerlig kultur som nå er forsvunnet. Både gårds- og stedsnavn gjenspeiler idealene til en sosial klasse som dyrket romantikken og drømmen om velstand.
I Trondheim, som i flere norske byer, finner vi stedsnavn som vitner om en annen tid og kultur enn vår egen. I denne beretningen foretar vi en tidsreise til perioden rundt forrige århundreskifte, og ser på spor etter en borgerlig kultur som nå er forsvunnet. Både gårds- og stedsnavn gjenspeiler idealene til en sosial klasse som dyrket romantikken og drømmen om velstand. Hvem var det som bodde på Sorgenfri, og hvem residerte på Eremitagen, Fortuna eller Lykkens prøve? Dette var tiden for de nye ”kondisjonerte”, mennesker som profiterte på ny teknologi og handel. Idealet var å eie en landlig residens til fritid og hygge. Og lystgårdene fikk ofte navn etter en elsket hustru eller datter. Tiller tar i bruk bygdebøker og historisk materiale når han skildrer menneskene og kulturen som holdt til på Charlottenlund, Cicilienborg eller Louiselyst. Dette er et frodig stykke kulturhistorie om navnene som fortsatt står som minnesmerker den dag i dag.
