Helsing frå sameland

Nils-Aslak Valkeapää er ein av dei framste og mest banebrytande samiske kunstnarane gjennom tidene. Han debuterte som forfattar med Terveisia Lapista (Helsing frå Sameland), som blei gjeve ut på finsk i 1971 og utkom for fyrste gong på nynorsk på Pax Forlag i 1979.

Her tek forfattaren eit kraftig oppgjer med Vesten og overgrepa og fordommane det samiske folket har blitt utsett for, og han kjem med skarp kritikk av politikken storsamfunn og styresmakter har ført overfor samane. Forfattaren krev retten for samane til å leve på eigne vilkår òg på sitt eige landområde, verne om kulturen, men òg utvikle og fornye han. Bodskapen i naturen, tenkjesettet til urfolk og deira forståing av verda er omdreiingspunktet i forfattarskapen og kunsten til Valkeapää.

I korte, tematiske kapittel (som til dømes «Dazza», «Joik» og «Mors mål») går han tett på samisk identitet, kultur og livsførsel. Sjølv om boka er 50 år gammal, er ho diverre framleis like aktuell, i lys av pågåande «grønn kolonialisering», kulturell undertrykking og øydelegging av landområde i Sápmi den dag i dag.

Omtale

«Gjenutgivelsen av Nils-Aslak Valkeapääs pamflett fra 1971 viser aktualiteten i den samiske kulturkritikken. […] Valkeapääs politiske pamflett ble skrevet for et finsk publikum, men rammer den generelle behandlingen av samene i Norden – hans mange angrep på fordommer er like djerve som hans forsvar for samisk kultur er engasjert. […] I korte kapitler med munnrappe og tidvis kåseriaktige tekster, skildrer han den samiske kulturen, undertrykkelsens historie og fellesskapet urfolk imellom, samtidig som han ironiserer over ikke-samers fordomsfulle syn på Sápmi. […] Også Valkeapääs advarsler mot økologisk katastrofe, gjør inntrykk i Helsing frå Sameland. Tidlig på 1970-tallet sto miljøbevegelsen sterkt i Norge, men Valkeapääs kobling av urfolksfilosofi og bevaring av naturen og artsmangfoldet, er langt mer hot i dag enn da boken ble skrevet. «I dag er det verkeleg på tide å ta opp til kritisk vurdering kva utvikling eigentleg er», skriver han, og viser til at såkalte «utviklede» kulturer har utgjort verdenshistoriens største fare. Det er ikke egentlig det forutseende som nå er oppsiktsvekkende ved Valkeapääs kritikk, men at den aldri er blitt hørt.» 
Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet