Ministeriet for den høyeste lykke

Ministeriet for den høyeste lykke tar oss med på en reise over flere år og på tvers av et subkontinent – fra de trangbodde nabolagene i Dehlis gamleby til den blomstrende verdensmetropolen som omgir den, til den vakre Kashmirdalen og skogene i det sentrale India, der krig er fred og fred er krig og der man, fra tid til annen, erklærer «normaltilstand».

På en gravlund utenfor murene til Delhis gamleby ruller Anjum, som før var Aftab, ut et tynnslitt persisk teppe og gjør stedet til et hjem. En natt på slaget tolv dukker en nyfødt jente opp i en krybbe av søppel på et fortau i New Delhi. Og den gåtefulle, men sterke Tilo er like mye et fravær som et nærvær i livene til de tre mennene som elsker henne.

Ministeriet for den høyeste lykke er både en fortelling om kjærlighet og en resolutt protest. Menneskene vi møter slås i bakken, reddes og stables på beina igjen ved hjelp av kjærlighet – og håp. Romanen er et kraftfullt og originalt flettverk, like oppfinnsom som den er bevegende. Og fra hver side lyser Arundhati Roys makeløse evner som historieforteller mot oss.

Forførende og brutalt. Språket i Ministeriet for den høyeste lykke er et kapittel for seg, særdeles vel ivaretatt av oversetteren Kirsti Vogt. Setningene smyger og svinger seg forførende fra side til side, avbrutt av effektive, brutale ordspill.

 Arne Dvergsdal, Dagbladet 

For 20 år siden ga indiske Roy meg en stor leseopplevelse med romanen «Guden for små ting». Romanen har siden hatt en hedersplass i bokhylla. 20 år etter skriver Roy sin andre roman, og den er god nok til å bli en like stor suksess.

Jon Åge Fiskum, Trønder-Avisa

Alle som har vært i India vil kjenne seg igjen i Roys beskrivelser av de enorme kontrastene som preger dette subkontinentet. For en vestlig leser er fattigdommen overveldende, kastesamfunnet nærmest uforståelig. Arundhati Roy beviser med sin andre roman at hun fremdeles er en sterk stemme det er verdt å lytte til.

Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG

Ministeriet for den høyeste lykke gir innsikt i et konfliktområde som ikke akkurat er overbelyst i norsk offentlighet, nemlig Kashmir, som i romanen blant annet beskrives som et sted med "for mye blod for god litteratur". Roy tilbyr raseri og sarkasmer, men romanprosaen hennes kan også være leken og humoristisk. 

Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Roy er knallgod på bilder og kontraster, det gode i det onde … Hun er en historieforteller som ikke er redd for å tvinne sammen de mest umake tråder og taubiter.

Mari Grydeland, Aftenposten

Ministeriet for den høyeste lykke er en kraftsalve av en roman, den sparker og roper, vel verdt sine lesetimer og litt til. Kirsti Vogts oversettelse er god å lese.

Leif Ekle, NRK

Drivende, leken … Igjen og igjen frisker slående bilder opp vår forståelse av verden. Roy skriver med forbløffende livaktighet. 

The New York Times Book Review

Fryktløs … svimlende vakker – en vill, vidunderlig opprørsk roman … så helstøpt at den kjennes intim, samtidig som den dirrer av mytens tragikomiske kraft … En gang hvert tiår, om vi har flaks, dukker det opp en roman fra livets glødende kjerne som stiller vår tids mest presserende spørsmål. Roys roman er dette tiårets ekstatiske og nødvendige svar.

John Freeman, The Boston Globe

Roys andre roman er like bemerkelsesverdig som hennes første. 

Financial Times

“The unmissable literary read of the summer. With its insights into human nature, its memorable characters and its luscious prose, The Ministry of Utmost Happiness is well worth the 20-year wait.”

TIME

“Roy's novel shows clear kinship with Gabriel García Márquez's Hundred Years of Solitude, a story that, like hers, begins and ends with death; the first and last place we see here is a cemetery. But there are other echoes, including a nicely subtle nod to Salman Rushdie, as Roy constructs a busy world in which characters cross boundaries of ethnicity, religion, and gender to find, yes, that utmost happiness of which the title speaks. An assured novel borne along by a swiftly moving storyline that addresses the most profound issues with elegant humour. Let's hope we won't have to wait two decades for its successor.”

Kirkus Review