Ministeriet for den høyeste lykke

Ministeriet for den høyeste lykke er Arundhati Roys første roman på tjue år. Den tar oss med på en reise over flere år og på tvers av et subkontinent - fra de trangbodde nabolagene i Dehlis gamleby til den blomstrende, nye verdensmetropolen som omgir den, til den vakre Kashmirdalen og skogene i det sentrale India, der krig er fred og fred er krig og der man, fra tid til annen, erklærer «normaltilstand». 

På en gravlund utenfor murene til Delhis gamleby ruller Anjum, som før var Aftab, ut et tynnslitt persisk teppe og gjør stedet til et hjem. Snart kommer også den ukuelige løsarbeideren Saddam Hussain for å bo på gravlunden. Vi blir kjent med den gåtefulle, men sterke Tilo og de tre mennene som har elsket henne. Dessuten er det både én og to Miss Jebeen: den første, som blir født i Srinagar i Kashmir og gravlegges på Martyrenes gravlund i en alder av fire år; og den andre, som en natt på slaget tolv dukker nyfødt opp, i en krybbe av søppel, på et fortau i New Delhi. 

Ministeriet for den høyeste lykke er både en fortelling om kjærlighet og en resolutt protest. Fortalt i en hvisken og med et rop - gjennom tårer og noen ganger latter. Menneskene vi møter blir slått i bakken av verdenen de lever i, og blir reddet og stablet på beina igjen, ved hjelp av kjærlighet - og håp. De er like sterke som de er sårbare, og de gir aldri opp. Ministeriet for den høyeste lykke er et kraftfullt og originalt flettverk, like oppfinnsomt som det er bevegende - og revolusjonerer hva en roman kan være og hva den kan få til. Og fra hver side lyser Arundhati Roys makeløse evner som historieforteller mot oss.

Forførende og brutalt. Språket i Ministeriet for den høyeste lykke er et kapittel for seg, særdeles vel ivaretatt av oversetteren Kirsti Vogt. Setningene smyger og svinger seg forførende fra side til side, avbrutt av effektive, brutale ordspill.

Arne Dvergsdal, Dagbladet 

For 20 år siden ga indiske Roy meg en stor leseopplevelse med romanen «Guden for små ting». Romanen har siden hatt en hedersplass i bokhylla. 20 år etter skriver Roy sin andre roman, og den er god nok til å bli en like stor suksess.

Jon Åge Fiskum, Trønder-Avisa

Alle som har vært i India vil kjenne seg igjen i Roys beskrivelser av de enorme kontrastene som preger dette subkontinentet. For en vestlig leser er fattigdommen overveldende, kastesamfunnet nærmest uforståelig. Arundhati Roy beviser med sin andre roman at hun fremdeles er en sterk stemme det er verdt å lytte til.

Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG

Ministeriet for den høyeste lykke gir innsikt i et konfliktområde som ikke akkurat er overbelyst i norsk offentlighet, nemlig Kashmir, som i romanen blant annet beskrives som et sted med "for mye blod for god litteratur". Roy tilbyr raseri og sarkasmer, men romanprosaen hennes kan også være leken og humoristisk. 

Carina Elisabeth Beddari, Morgenbladet

Roy er knallgod på bilder og kontraster, det gode i det onde … Hun er en historieforteller som ikke er redd for å tvinne sammen de mest umake tråder og taubiter.

Mari Grydeland, Aftenposten

Ministeriet for den høyeste lykke er en kraftsalve av en roman, den sparker og roper, vel verdt sine lesetimer og litt til. Kirsti Vogts oversettelse er god å lese.

Leif Ekle, NRK