Omkring 1900
Kontinuiteter i norsk arkitekturtenkning
Mari Lending tar et oppgjør med stil- og bruddtenkningen som har dominert den moderne arkitekturens historie, nasjonalt og internasjonalt.
Arkitekturhistorien består av bygninger, men også av tekster. Mari Lending forfølger den norske tekstrefleksjonen over byggekunsten fra tidlig på 1800-tallet til modernismens påståtte gjennombrudd på 1920-tallet, og utdyper forforståelsen av den moderne, norske arkitekturen og dens europeiske kontekst. Tekster av arkitekter og tenkere som Jørgen Henrik Rawert, H.F.D. Linstow, Fredrik von der Lippe, Marcus Jacob Monrad, Herm. M. Schirmer og Edvard Heiberg, demonstrerer at arkitekturtenkningen viser til kontinuitet, der bygningshistorien insisterer på brudd. Fremstillingen dveler ved romantiske og klassisistiske arkitekturteorier, opphavtenkning og tidsåndbesettelse i en uutforsket norsk teksttradisjon. Perspektivet avviser bygningshistoriens tradisjonelle periodebetegnelser, historisme og modernisme, og tydeliggjør i hvilken grad den arkitektoniske modernismen er tuftet på historisk tankegods.
Lending tar et oppgjør med stil- og bruddtenkningen som har dominert den moderne arkitekturens historie, nasjonalt og internasjonalt.
