Sannhet og metode

Hans-Georg Gadamers hovedverk, Sannhet og metode, fra 1960 er samtidig hovedverket innenfor den moderne filosofiske hermeneutikken. Boken danner et teoretisk grunnlag for å forstå fortolkning, og er dermed en selvsagt del av humanvitenskapenes kanon.

Kombinert med innsikter hentet fra Hegels dialektikk og Heideggers fenomenologi utarbeider Gadamer en filosofisk hermeneutikk. Han påpeker hvordan enhver som forsøker å forstå noe, er bestemt av sin tid og sin kultur, som gjør oss til bærere av bestemte fordommer. Likevel står ikke det i veien for forståelse – snarere er det nettopp ved hjelp av fordommer at vi er i stand til å åpne opp, og åpne oss opp for, det vi ønsker å fatte.

Gadamers hermeneutikk dreier seg om kunsterfaring og erkjennelse, men også om metafysikk: Det gir for ham ikke mening å lete etter noe mer autentisk bak eller forut for den hermeneutiske forståelsen av tingene, verkene eller menneskene. Slik viser Gadamer oss at det er bare ved å gå inn i en dialog med omverdenen at vi er i stand til å forstå den.