Stille

Vi lever i en tid som dyrker selvrealisering og selvhevdelse. Det er den utadvendte, den som hever røsten, som blir tilgodesett oppmerksomhet. Det er dette som er idealet. Vi må vise oss frem, fortelle om bragder og ambisjoner, fremheve vårt potensiale, skaffe oss oppmerksomhet ved å bidra i alle slags diskusjoner eller konkurranser. Og, selvsagt, idealet er også å være helt og fullt til stede med sin selvfremstilling på twitter og facebook. Men ikke for alle, ikke for den innadvendte. Den innadvendte er kjennetegnet ved at hun foretrekker å jobbe alene fremfor i gruppe, hun lytter fremfor å snakke selv, vil heller ta et glass vin i stille omgivelser med noen få enn å gå på mottagelser og middager med mange. Den innadvendte søker ro og stillhet, og trenger mindre stimulanse enn andre. Men hun er nyskapende og kreativ, og veldig ofte en god leder!

Har vi egentlig mistet den innadvendte av synet, og verdsetter vi ikke lenger egenskapene de innadvendte representerer? I så fall har man forregnet seg. Noen av de fremste blant oss er innadvendte, som Picasso, Darwin, Ghandi, Rosa Parks, og J. K. Rowling – og selvsagt vår egen Einar Gerhardsen og mange andre i norsk politikk, kunst- og næringsliv. Faktisk er rundt regnet en tredjedel av oss innadvendte. Og vi klarer oss godt, om vi bare velger de riktige jobbene og øver oss godt når vi må være utadvendte.

"Jeg vil lytte til Cain fordi hun nyanserer. Og er våpendrager for «de stille» - som i en verden- av stadig mer forretnings-messig karakter,- ikke skjelner kvalitet fra kvantitet. Hun skriver sin fortellende- «håndbok» inn i denne konstante strømmen av handling og raske, «kreative» (...) beslutninger som belønnes med slurvete tenkning og fravær av tankemessig presisjon." - Olav Egil Aune, Vårt Land