Tritonus

Tritonus handler om den 58 år gamle dirigenten Thomas Brander som har passert karriereklimaks og er i ferd med å miste grepet om musikken. Han klarer ikke å se for seg at livet kan være noe annet enn musikk og at det kan finnes et liv etter den. Dirigenten er en ensom mann med flyktige og motsetningsfylte forhold til sine nærmeste. Han trenger sårt et nytt ankerfeste i tilværelsen etter så vidt å ha unnsluppet et terrorangrep og blitt rystet ytterligere av en metoo-beskyldning. Brander velger å ta et skritt tilbake og slå seg ned i bygda Ravais (fiktiv) i den finske skjærgården, nær grensen til Sverige. Der får han oppført en villa som vekker oppsikt. Parallelt med Branders historie fortelles også historiene til de andre innbyggerne og naboene til Brander som han blir kjent med etter hvert, og de små historiene berører like mye som historien om dirigenten. Her får også de store samfunnspolitiske spørsmålene plass, som klassetilhørighet, rase og rasisme. Sorgen og nostalgien ligger tett oppunder overflaten gjennom hele romanen, samtidig som den er full av liv og ramsalt humor.

OMTALE

«Igjen har Kjell Westö skapt en velkomponert tekst som vekker nysgjerrighet, leseglede, stille ettertanke.»
Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad

«I Tritonus behandler Kjell Westö en kjent dirigents hjemkomst til den finske skjærgården med store porsjoner humor og eleganse. Kjell Westö behandler riktignok velkjente temaer, men gir dem et løft, og får dem til å klinge sammen i sin underfundig-vakre roman. Det er noe virtuost over hvordan Kjell Westö lar oss bli kjent med dirigenten og menneskene rundt ham.»
Knut Hoem, NRK.no

«Westö har mottatt flere priser for romanene sine, blant annet Nordisk råds litteraturpris i 2014 for Svik 1938. Årets roman holder det samme høye nivået. Den handler om troskap, svik og begjær, den også. Forfatteren spør blant annet hva man skal være tro mot her i livet. Westö har flere ganger skildret skruppelløse typer, som forretningsmannen i Den svovelgule himmelen (2017). I årets roman er kunstneren den skruppelløse, og han er langt mer troverdig og mangfoldig skildret.
Atle Christiansen, Aftenposten