Last ned høyoppløst forsideTroverdighet i rettssalen
Kampen om fortellingene
Denne boka handler om troverdighet i rettssalen, om hva det vil si å være tiltalt, og til syvende og sist om den enkeltes rettssikkerhet.
I en rettssak er det minst to fortellinger som kjemper om å være den mest overbevisende. Hjorth er inspirert av Ludwig Wittgenstein og hans begrep om språkspill. Hun viser hvordan fortellingene står i forbindelse med forestillinger dypt forankret i kulturen. Med dette mener Hjorth at det fins velkjente og fra generasjon til generasjon overleverte fortellinger som springer ut av våre felles forestillinger om verden og mennesker. Grunnlaget for fortellingene er en form for kollektiv kunnskap om den kulturen vi lever i, og menneskene vi omgås. I hvilken grad, og på hvilken måte, påvirker disse hvordan den tiltaltes fortellinger blir mottatt?
Menneskers ytringer er å betrakte som bevis. Men hvorfor forstås noen ytringer som mer troverdige enn andre? Gjennomgående case i Troverdighet i rettssalen er Orderud-saken. Forfatteren analyserer gjennom opptak fra rettssalen i hvilken grad de tiltalte oppfattes som troverdige og hvorfor.
OMTALE
«Intellektuell thriller ... En spennende og uhyre viktig bok om Orderud-saken og norsk rettssikkerhet … Dette er en bok av allmenn interesse.»
Kenneth Moe, Aftenposten
«Line Norman Hjorth skriver medrivende om Orderud-saken … Boken er velskrevet, nyansert og reflektert, og den undersøker hva det innebærer for en tiltalt å snakke for sin sak, sitt liv og sin fremtid i en rettssal.»
Hans Petter Graver, Morgenbladet
«… Norman Hjorth har skrevet en intellektuelt stimulerende, viktig bok. Vi er vant til å møte rettferdighetens gudinne Justitia med bind for øynene. Troverdighet i rettssalen. Kampen om fortellingene tar ikke stilling til rettferdigheten hennes, men viser at blind er hun ikke.»
Geir Pollen, Klassekampen
«Line Norman Hjorth skriver godt om hvem som blir trodd i rettssalen, og hvorfor … Særlig er analysen av Per Orderud interessant og velskrevet … Hjorths beskrivelser er her fintfølende og informerende.»
Varg Lukas Folkman, Prosa
